Hva er brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er i hovedsak en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. BPA skiller seg ut fra de mer tradisjonelle tjenestene ved at det er den funksjonshemmede som selv bestemmer hvordan assistansen skal være. BPA kan også gis til funksjonshemmede barn som et alternativ til avlastning. I slike tilfeller er det foresatte eller andre nærstående som fungerer som arbeidsleder for ordningen.
Hensikten med BPA er å sikre likeverdig samfunnsdeltakelse for funksjonshemmede (inkludert psykisk helse). Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er personlig og praktisk bistand gitt av assistenter som du selv velger. Ordningen legger stor vekt på at den som skal lede ordningen, selv skal bestemme over hva slags assistanse som skal gis, hvor og når den skal gis. Leder for ordningen kan være den funksjonshemmede selv eller andre som er godt kjent med den som skal motta assistansen. Vit at det er kommunenes plikt å tilby brukerstyrt personlig assistanse blant helse og omsorgstjenestene sine. Kommunen skal vurdere om BPA er den mest hensiktsmessige måten å gi assistanse på, uansett om du har rett på BPA eller ikke. Kommunen kan velge en ekstern leverandør til å stå for organiseringen. Ta kontakt med oss for mer informasjon.
Hva gjør brukerstyrte personlige assistenter (BPA)?
Brukerstyrte personlige assistenter skal bidra til at den funksjonshemmede, også kalt arbeidsleder, kan leve et fritt og selvstendig liv på lik linje med andre i samfunnet. Hverdagen organiseres etter arbeidsleders ønsker gjennom service, praktisk og personlig assistanse og noen ganger enkle helsetjenester. En brukerstyrt personlig assistent bistår med dagliglivets gjøremål og annen praktisk bistand, legger til rette for et aktivt liv utenfor hjemmet (eller i hjemmet), og bidrar til at arbeidslederen får et så selvstendig liv som mulig. Man skal være herre over eget liv, og opptil et visst antall timer per uke, vil assistenter være på plass for at arbeidslederen skal få frihet til å leve. Send oss en e-post eller ring oss i Grenland omsorg AS i dag for en uforpliktende samtale om våre tjenester og hvordan arbeidsforholdet fungerer. Ta kontakt her.
Hvem omfattes av retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?
Retten til BPA er lovfestet i Norge, spesifikt i Pasient- og brukerrettighetsloven, og er en ordning beregnet på barn og voksne som har et større og varig assistansebehov. Du vil ha rett til BPA så lenge du har rett til nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester som regulert i Pasient- og brukerrettighetsloven. Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse kan være komplisert å sette seg inn i og forstå, og vi anbefaler deg å ta vår BPA- test for å se om nettopp du omfattes av rettigheten. Husk at selv om du ikke oppfyller kravene, kan du få BPA innvilget etter Helse- og omsorgstjenestelloven.
Hvilke lover og regler gjelder for BPA?
Dersom du ønsker sette inn i aktuell lovgivning, anbefaler vi deg å se Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2.6 b og Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-1 d. For sistnevnte kan vi også anbefale lovens forarbeider (Prop.86 L (2013-2014). Sett deg også gjerne inn i rundskriv I-15/2005 og rundskriv I-9/2015: – Rundskriv I-15/2005 – Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – utvidelse av målgruppen – Rundskriv I-9/2015 – Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Merk at Helse og omsorgsdepartementet i 2019 meddelte at det er planer om å gjennomgå og forbedre ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som ble lovfestet i 2015. Vi i Grenland omsorg AS hjelper deg gjerne i denne prosessen. Kontakt oss her.
Hvem kan jeg kontakte dersom jeg har spørsmål, trenger informasjon om BPA eller ønsker å få BPA?
Grenland omsorg AS gir deg informasjon og oppfølgning om retten til BPA. Vi gir deg gode råd og veileder deg i søknadsprosessen – også for klagesaker. Ellers vil Pasient- og brukerombudet kunne råd gi deg angående pasient- og brukerrettigheter, i tillegg til å ta imot klager på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Norges Handikapforbund har også en «verktøykasse» med informasjon om BPA som kan være nyttig, spesielt dersom kommunen gjør grove feil. Les mer på Norges Handikapforbunds nettsider her.
Hvem kan få BPA?
For å få brukerstyrt personlig assistanse må du ha rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen. BPA er beregnet for barn og voksne som har et stort og varig assistansebehov.
- Du har et stort assistansebehov. Det betyr i utgangspunktet et tjenestebehov på over 32 timer pr. uke. Men du kan også få BPA hvis behovet ligger mellom 25 – 32 timer i uka, hvis kommunen anser dette som hensiktsmessig og ikke kan dokumentere at slik organisering vil være vesentlig mer kostnadskrevende.
- Har du assistansebehov under 25 timer i uka, kan du ikke kreve å få BPA. Men kommunen er pliktig til å vurdere om det er hensiktsmessig med BPA uansett timeantall. I praksis betyr det at det ikke er satt noen nedre grense for assistansebehovet, så lenge ditt behov for assistanse er så omfattende at det er mest hensiktsmessig å ha BPA.
- Assistansebehovet må være varig, som betyr over to år.
- Du er under 67 år. Men har du hatt BPA før du fylte 67, kan ikke ordningen fjernes helt uten videre.
- Barn som har assistansebehov kan også få BPA, og tilbys ofte istedenfor tradisjonelle tjenester som for eksempel støttekontakt. BPA er også for deg som har foreldreansvar og har behov for avlastning og kan gis istedenfor og/eller i tillegg til avlasting på institusjon.
- Har du kontinuerlig behov for to ansatte eller én-til-én bemanning om natten, har du rett til å få BPA også om natten.